Panagiotis Kanellopoulos
| Panagiotis Kanellopoulos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. des. 1902[1] Patras[2] | ||
| Død | 11. sep. 1986[3][4][1] (83 år) Athen | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, filosof, universitetslærer, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Ph.d. | ||
| Utdannet ved | Det nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (–1919) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: juss) Universitetet i Heidelberg (1920–1923) (studieretning: lov og rett, akademisk grad: doktorgrad) Ludwig-Maximilians-Universität München (studieretning: filosofi) A΄ Gymnásio Patrón | ||
| Søsken | Anastasios Kanellopoulos[5] | ||
| Parti | Den nasjonalradikale union Nytt demokrati Greek Rally National Unionist Party (1935–1950) | ||
| Nasjonalitet | Hellas | ||
| Medlem av | Akademiet i Aten | ||
| Utmerkelser | Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Goethemedaljen (1982)[6] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Panagiotis Kanellopoulos (gresk: Παναγιώτης Κανελλόπουλος; 1902–1986) var en fremstående gresk politiker og statsminister. Han ble statsminister i Hellas, som ble avsatt av den greske militærjuntaen som hadde makten i Hellas mellom 1967 og 1974.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Kanellopoulos studerte juss ved universitetene i Athen, Heidelberg og München. Kanellopoulos skrev flere bøker som blant annet omhandlet emner som politikk, juss, sosiologi og filosofi. Hans bok Jeg er født i 1402 mottok en litterær pris fra Akademiet i Athen.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Han tjenestegjorde som forsvarsminister i Tsouderos' regjering som hadde flyktet i eksil på grunn av den andre verdenskrigen.
I november 1945 ble han statsminister i en kort periode, fra 1. til 22. november 1945. Etter verdenskrigen ble han minister for gjenoppbyggingen av alle skadene som hadde blitt påført landet under den andre verdenskrigen. Gjenoppbyggingen skjedde under statsminister Georgios Papandreou som da satt i en nasjonal samlingsregjering.[trenger referanse]
Kanellopoulos satt også i andre ministerposter under statsministrene Alexandros Diomidis, Konstantinos Karamanlis og andre statsministre frem til 1967 da han selv på nytt ble statsminister.
Statsminister
[rediger | rediger kilde]Den 9. juli 1961 ble Kanellopoulos innsatt som visestatsminister i Konstantinos Karamanlis' regjering.
Da ERE den 3. april 1967 trakk sin støtte til president Ioannis Paraskevopoulos' regjering, ble Kanellopoulos igjen statsminister, men bare i 18 dager. Kanellopoulos var den siste statsministeren før statskuppet som ble gjennomført av militærjuntaen avført av Georgios Papadopoulos den 21. april 1967. Etter kuppet satt han i husarrest de neste syv årene. Etter at militærjuntaen ble kastet i 1974 fikk Kanellopoulos muligheten til å bli den neste presidenten i Hellas, men han avslo denne muligheten.[trenger referanse]
Han stilte til parlamentet på vanlig måte, og stilte som kandidat til statsminister, men tapte da ved valgene.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Discogs, oppført som Παναγιώτης Κανελλόπουλος, Discogs artist-ID 3514872, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Panayotis Kanellopoulos, Munzinger IBA 00000003200, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Panajotis Kanellopulos, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kanellopulos-panajotis[Hentet fra Wikidata]
- ^ greekarchivesinventory.gak.gr, besøkt 2. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gunnar Hering: Kanellopulos, Panajotis. In: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 2. München 1976, S. 334–336
- Jannis Valasidis: Biographien führender Persönlichkeiten aus dem politischen Leben Griechenlands. In: Klaus-Detlev Grothusen (Hrsg.): Südosteuropa-Handbuch. Band 3: Griechenland. Vandenhoeck & Ruprecht, Göttingen 1980, ISBN 3-525-36202-1, S. 690.